På fjelltur for å logge en cache.

15. april 2017. 

Godværet hadde slått til. Var vinteren endelig over? Det så slik ut. Og det kriblet i cachekroppen. Vel.... 😀

Brustadteam var klar over at det ligger en ny cache på Røsdalsfjellet på Dønna. Og vi kontaktet Team Skartun for å få dem med på tur. Og jadda. Noen cachefamiliemedlemmer ble også med. 😀

Denne dagen skulle turen opp på fjellet gå langs Røsdalen. Med utgangspunkt i Våg. Denne løypa hadde vi aldri tatt før. Så dette ble spennende. Vi hadde sett at en del naboer i Våg hadde skoget og stelt en del langs stien så den burde være farbar. Og det skulle stemme. 

Turen starter nede ved veien i Våg.  Og man er, bare etter et par meter, ute i skog og mark. Første del av turen går gjennom tett skog. Og her hadde ikke vinteren sluppet helt. I alle fall ikke i skyggene. 

Etter man kommer ut av skogen bærer det oppover. Men greit terreng. 👍

Så er det over et lite myrdrag før man kommer opp i mere åpent lende hvor man fort kan begynne å nyte utsikten. Utsikt mot Våg.

Et sted på turen er det litt ulendt, og vi passet på å ta en liten pust i bakken før vi forserte hindringen. Bia studerte forholdene litt, men var ivrig etter å komme videre. 😂

Turen videre oppover går i variert terreng. Men stien er fin. Det gikk i rolig tempo så Bia lurte litt av og til, - hvor blir det av alle sammen? 😳

Det er alltid slående hvordan utsikten er når man kommer opp i høyden på nye steder. Og det er moro å se øyene og landskapet rundt seg fra nye vinkler.  Lovund og Træna i det fjerne. Vi storkoste oss på turen oppover og nøt det gode været. 

Vel oppe på toppen var temperaturen plutselig ikke like hyggelig. Det var svinkaldt i vinden og vi måtte finne oss le i noen kliper. Men cachen måtte lokaliseres og logges, så navigeringen begynte. Og etter en kort leteaksjon kunne den yngste stolt plukke cachen frem. Det ble dessverre ikke FTF, men gleden var like stor. 

Fruen i Brustadteamet nøt solen i le for vinden. Godt med en liten pause. 

Det var en cache til oppe på fjellet her vi ikke hadde logget. Den ble vi enige om å ha til gode. Og den er vel lettere å komme til hvis man kommer opp Hestskaret fra sør. Så etter en liten rast, litt kaffe og sjokolade bar det nedover igjen. Det var rett og slett for kaldt til å være noe lenge oppe på fjellet. 

Denne turen er et typisk eksempel på hvordan geocaching lurer oss ut på nye eventyr. Langs nye stier til nye steder. Det er tvilsomt at vi hadde tatt denne ruten uten en logg oppe på fjellet. 

Og hvis ikke noen kommer oss i forkjøpet kan det godt hende det kommer noen cacher til langs denne stien. 

Vel nede ved bilen kom slitasjen etter turen frem. 😂😂😂 

Happy Caching 🐸