På fjelltur for å logge en cache.

15. april 2017. 

Godværet hadde slått til. Var vinteren endelig over? Det så slik ut. Og det kriblet i cachekroppen. Vel.... 😀

Brustadteam var klar over at det ligger en ny cache på Røsdalsfjellet på Dønna. Og vi kontaktet Team Skartun for å få dem med på tur. Og jadda. Noen cachefamiliemedlemmer ble også med. 😀

Denne dagen skulle turen opp på fjellet gå langs Røsdalen. Med utgangspunkt i Våg. Denne løypa hadde vi aldri tatt før. Så dette ble spennende. Vi hadde sett at en del naboer i Våg hadde skoget og stelt en del langs stien så den burde være farbar. Og det skulle stemme. 

Turen starter nede ved veien i Våg.  Og man er, bare etter et par meter, ute i skog og mark. Første del av turen går gjennom tett skog. Og her hadde ikke vinteren sluppet helt. I alle fall ikke i skyggene. 

Etter man kommer ut av skogen bærer det oppover. Men greit terreng. 👍

Så er det over et lite myrdrag før man kommer opp i mere åpent lende hvor man fort kan begynne å nyte utsikten. Utsikt mot Våg.

Et sted på turen er det litt ulendt, og vi passet på å ta en liten pust i bakken før vi forserte hindringen. Bia studerte forholdene litt, men var ivrig etter å komme videre. 😂

Turen videre oppover går i variert terreng. Men stien er fin. Det gikk i rolig tempo så Bia lurte litt av og til, - hvor blir det av alle sammen? 😳

Det er alltid slående hvordan utsikten er når man kommer opp i høyden på nye steder. Og det er moro å se øyene og landskapet rundt seg fra nye vinkler.  Lovund og Træna i det fjerne. Vi storkoste oss på turen oppover og nøt det gode været. 

Vel oppe på toppen var temperaturen plutselig ikke like hyggelig. Det var svinkaldt i vinden og vi måtte finne oss le i noen kliper. Men cachen måtte lokaliseres og logges, så navigeringen begynte. Og etter en kort leteaksjon kunne den yngste stolt plukke cachen frem. Det ble dessverre ikke FTF, men gleden var like stor. 

Fruen i Brustadteamet nøt solen i le for vinden. Godt med en liten pause. 

Det var en cache til oppe på fjellet her vi ikke hadde logget. Den ble vi enige om å ha til gode. Og den er vel lettere å komme til hvis man kommer opp Hestskaret fra sør. Så etter en liten rast, litt kaffe og sjokolade bar det nedover igjen. Det var rett og slett for kaldt til å være noe lenge oppe på fjellet. 

Denne turen er et typisk eksempel på hvordan geocaching lurer oss ut på nye eventyr. Langs nye stier til nye steder. Det er tvilsomt at vi hadde tatt denne ruten uten en logg oppe på fjellet. 

Og hvis ikke noen kommer oss i forkjøpet kan det godt hende det kommer noen cacher til langs denne stien. 

Vel nede ved bilen kom slitasjen etter turen frem. 😂😂😂 

Happy Caching 🐸

En earthcache blir til.

15. mars 2017.

Denne dagen gikk turen til Breivika under Dønnamannen. En dag med utrolig vekslende vær. Slikt vær man er vant med. Og som man kaller helt ok turvær. 😀  Med toppen av Dønnamannen skikkelig inntullet i skyer. 

Helt tilfeldig hadde vi kommet over en rapport om et konglomerat som skulle befinne seg i flomålet i området. Ett eller annet sted i den lange fjæra som strekker seg ut sørover under Dønnamannen. Vi måtte prøve å finne ut av dette. Og om vi kunne lage en Earthcache her?

Vi parkerte i Breivika og hele Brustadteamet satte av gårde sørover langs den merkede turstien. Men da fjæra begynte å ligne det vi hadde sett på bildene av konglomeratet, bestemte vi oss for å gå langs sjøen. Vi måtte jo prøve å finne dette fenomenet og kunne ikke risikere å gå forbi den.

Det skulle bli mange fenomener å se på. Det er helt utrolig hvor mye man legger merke til av rare ting i naturen når man bare har øynene oppe. Og langs fjæra sørover her er det nesten som at earthcachene skulle ha ligget på rekke og rad. De utroligste steiner dukket opp i fjæra. Hva i all verden er alle disse sammensetningene? Og hvor kommer de fra?

Vi brukte ganske lang tid sørover og ble en stund litt urolig for at konglomeratet skulle være overflødd. Og hele tiden speidet vi etter det mystiske som skulle ligge her. Skulle det bli bomtur? Vel..... 😒  Det er fint å gå i fjæra uansett. 

Vi hadde nesten rundet hele vestsiden av Dønnamannen, og nærmet oss Hagen, da det endelig dukket opp noe helt spesielt. Joda her var den. Den Mystiske Åbboren. Du værden!! 😮  Hurra!! 😃  Vi fant den. 👍 Og noe av det første vi tenkte på var hvor utrolig mange som hadde gått forbi denne opp gjennom årene uten å vite om den. 

Her ligger den altså, helt synlig. 😉

Vi skal ikke røpe bilde av den her. Men mange bilder ble tatt. Veldig mange bilder. Og koordinatene ble tatt. Sjekket. Og sjekket igjen. Vi studerte lenge. Og tok bilder rundt omkring for å ha til å sette sammen noen spørsmål til en earthcahe. Og det var ikke tvil. Dette skulle bli en earthcache. Brustadteamets første. 

Hjemturen gikk langs turstien. Den er betydelig lettere å gå enn fjæra. 

Men vi måtte unne oss en liten stopp på returen også. 

Været fortsatte å veksle på returen også. Sol og skyer, og noen byger gjorde lyset innover mot Breivika til et eventyrlig skue. Litt vanskelig å fange på foto. Men dog. 

Så bar det hjemover for å sette sammen en tekst til cachebeskrivelsen. Og det er nok det som er det vanskeligste med å lage earthcache. Lese seg opp på fenomenet konglomerater. Studere Wikipedia. Lese geologi. Finne mye info. Men så koke det ned til så lite tekst som mulig. 😟 Men cachen ble godkjent og publisert 26.03.17. GC725R0. 😉😀

Breivika, stien sørover, Hagen, og ikke minst Dønnamannen, byr på fantastiske naturopplevelser. Vi anbefaler på det sterkeste å ta turen hit. Enten man vil bade i sjøen, rusle langs fjæra, eller bestige Dønnamannen. Og selvsagt besøke vår earthcache. 😀

Happy Caching. 🐸

Planlegging og utlegg.

25. mars - 15. mai 2017.

Det har vært stilt lenge nå på bloggen til Brustadteam. Så vi får prøve å komme i gang igjen. Og se tilbake på hva 2017 hadde å by på av cacheopplevelser.

Etter en laber svartvinter 2016 - 2017 begynte det i mars å skje ting ute i Sandnessjøen. På tide!!

Brustadteam og Team Skartun hadde påtatt seg i regi av Geotrollan å arrangere maievent i Sandnessjøen. Og hva er vel mere naturlig enn å få publisert nye utlegg til eventet? Og Sandnessjøen trengte så absolutt flere cacher. 

25. mars tok herren i Brustadteam med seg Bia, GPS, ryggsekk med sjokolade og kaffe, og satte av gårde mot området Fjellsåsen og Vakkerdalen.

 

Oppe i området Fjellsåsen lå det enda snø på marka. Brrrr..... 😁  Men nede i Vakkerdalen var det barmark, tørt og fint. 

Arbeidet var i alle fall startet med å sjekke ut posisjoner for geocacher. Og utrolig godt å komme seg ut i skog og mark. Denne første dagen på befaring brukte vi vel over tre timer langs stiene. Og Bia storkoste seg. Og en god del posisjoner ble notert. 

Etter en tur på Europris for å se etter cachebokser ble det kjapt bestemt at denne gangen kommer vi til å satse mest på pet-rør. ROSA cachebokser!! Det kommer ikke på tale!!! 😱  Vel. Et par bokser ble kjøpt likevel. 😂  

Hjemme ble det jobbet i Google Earth og kartet på Finn.no. Kartet på Finn viser seg å være utrolig nøyaktig. I alle fall her på Helgeland. Man kan sette et punkt i kartet, ut og sjekke med GPS, og det stemmer alltid. Og så har kartet fint måleverktøy. Så mye av jobben med disse utleggene ble gjort på Mac´en i forkant. Zoomer man opp ser man detaljer som stier, store steiner og store trær. 

En dag i april kom det en stor pakke med pet-rør i posten og vi kunne begynne å forberede selve cachene. 😂 😎  Pyntet med Geotroll-logo. 

Så var det igjen en tur ut i skog og mark for å sjekke koordinater. Og selvsagt var vinteren kommet tilbake. Usj.... Brrrr.... Posisjonene var plutselig ikke like bra lenger. Og justeringer måtte gjøres. 😞

Men i mai var alt klappet og klart og utleggene kunne gjøres. Et område fra Osen i Botn var også klart. I tillegg til Vakkerdalen og Fjellsåsen. 

Turen opp fra Osen - Trolltur i Botn - går stort sett gjennom lett variert terreng og på skogsvei. Kjempefin tur som ikke krever for mye. Og naturen byr på underligheter. 

 

Fjellsåsen er en av de mest populære turområder utenfor Sandnessjøen og løypa rundt her byr på storstilt utsikt, fin fjellsti, men også bratte partier. En litt mer krevende tur hvis man går hele runden. 

15 mai. var siste runde gjort og alle cachene var kommet på plass. Fjellsåsen rundt, Gjennom Vakkerdalen og Trolltur i Botn var komplett. Og det ble noen nede på Storøya i tillegg. På Storøya fikk en av de rosa boksene et gjemmested. 😄  Total ble det 38 cacheutlegg fra Brustadteam i denne omgang. 

Så langt er disse cachene rimelig godt besøkt og vi håper de fortsatt sprer glede og inspirerer til mange cacheturer. Selv om dette ble typiske pet-trailer. 😉  Her er det i alle fall fantastiske muligheter for trimturer i skog og mark, samtidig som man kan samle seg noen flere funn raskt. 😀

Happy Caching. 🐸

Litt caching på tur til Trondheim.

27. juli 2016.

Brustadteam har ferie og er bedt av noen venner til Trondheim til helgen. Og hva er vel mer naturlig enn å legge til et døgn ekstra med geocaching. Cachebobilen pakkes og vi kjører sørover utpå ettermiddagen.

Vi hadde planlagt å ikke kjøre så langt denne dagen og hadde pekt ut noen cacher som vi skulle sjekke ut på veien. Like sør for Mosjøen hadde vi fått tips om en moro sak som vi ville prøve oss på. Vi hadde mistanke om hva dette var og vi fikk rett. 

Vi hadde sett en slik allerede så loggen kom frem ganske så fort. 😀

Dette er jo rett og slett favorittpoeng. Helt klart.

Favorittpoeng. 

Flere ganger har vi kjørt forbi Laksforsen. Tanken har vært å spare noen cacher langs E6. Man vet jo aldri når man kjører neste gang og da er det dumt at det er tømt lang veien. Men i dag kunne vi ikke vente med denne lenger. Fruen hadde fryktelig lyst å stoppe litt her også. Cachen ble raskt funnet og vi tok oss tid til litt fotografering.

Laksforsen og moro frue. 😂

Vi tok en tur inn på restauranten også. Men vi rømte fort da det var uutholdelig varmt der inne og det stoppet en turistbuss som raskt fylte lokalet med hyperivrige japanere. Eller hvor de kom fra?? 😯

Brustadteam hadde lenge sett på en trail på Namskogan. Men det hadde liksom ikke passet å stoppe der tidligere. Men nå hadde vi god tid og vi bestemte oss for å starte på den trailen i morgen. Så nå måtte vi bare finne et sted å stoppe for kvelden og natten.

Tidligere hadde vi vært å logget et par cacher oppe ved Frøyningen like nord for Namskogan. Skulle vi ikke campe der? Joda. Vi prøver det. Og vi oppdaget at det nå var kommet flere cacher her oppe. 

Det er ca 900 meter opp til vannet fra E6. Og plassen ved vannet er tilrettelagt med gruset plass. Meget bra utedo for rullestolbrukere og en kjempeflott bålplass med benker. Fantastisk sted.

Vi bestemte oss for å ta en tur langs stien for å prøve cachene her.

Stien er pent opparbeidet et stykke begge veier fra parkeringen.

Dessverre ble avstandene litt feilbedømt og det ble bare en DNF og en logg denne kvelden.

Vi skulle også prøve å komme oss litt tidlig opp neste dag. Så det ble bare å nyte den fantastiske kvelden på dette eventyrlige stedet før vi køyet.

En opplevelse. 👍

Neste dag våknet vi til gråvær. Og noen syke lyder fra noen traner som satt borte på åkeren like ved. Hva er det med disse store fuglene. Lyder som fra en skrekkfilm. 😱

Vi kjører mot Namskogan og planlagt trail. 

Sandåmofossan tur og fiskesti. En kjempeflott opparbeidet tursti langs elven og strykene her. Tilrettelagt for fiske og rekreasjon. Dessverre ble været dårligere og det var bare å kle seg for regn.

Men med tette sko og hette skulle dette gå fint.

De første cachene langs elva ble greit funnet og var i ok stand. Men en ved Storholmen ble litt plagsom. Mugglere og spekulering. Vi fortsatte over E6 og tok de som ligger på Tjuvholmen i stedet. Men et tips fra en venn ga oss løsningen på Storholmen. Du verden!!! Var den der? På det eneste stedet vi ikke lette. Hmmm....   typisk. 😄

Det hadde begynt å regne og vi var ganske så kliss våte og skitten av buskas da vi var tilbake ved bilen. 

Mens vi prøvde å vrenge av oss våte klær stoppet det en eldre dame for å slå av en prat. Hun hadde feriehus like ved og fortalte oss inngående historien bak denne flotte turstien lang elva her. Kjempetrivelig dame og koselig prat. 

Tusen takk for cachene ved Frøyningen og Namskogen. Trailen opp til Håpnesklompen får vente til en annen gang. Og da håper vi på bedre vær. Uansett anbefales det cachere å stoppe her for flotte cacheopplevelser.

Turen gikk videre via Innerøy til Trondheim med sporadisk logging.

Happy Caching 🐸

Nesna og rundt Mo i Rana.

Det er 2. juli 2016 og vi har ingen planer. Men vi har lyst på bobiltur! Cachetur!! Ja men hvor? Tja... det er en del cacher på Nesna. Og det er jo bare en svipptur dit. Og det er en grei campingplass. 😀

Som sagt så gjort. Vi hiver oss i bilene utpå ettermiddagen. Team Skartun er selvsagt med.

🚐 💨 🚐💨 🚐💨

Det blir faktisk ganske sein ettermiddag før vi ankommer campingen. Tjelden og småmåsen tar i mot oss der vi finner oss en plass helt nede ved fjæra. 

Hilser oss velkommen. 

Som vanlig når man får parkert er det bare å rigge til bord og stoler og grill. Selv om været ikke var det beste må man jo bare legge godviljen til for å kose seg. 😝

Ferdig rigget i standard formasjon. 

Noen faste campinggjester kom og hilste på. Det viste seg at det var gamle kjenninger. Så skjitpraten gikk og en del gamle minner dukket opp. 

Bia koser seg med tørrfisk som gjestene spanderte. 😀

Det ble ikke noe caching denne kvelden bortsett fra et par like ved campingen. De måtte vi jo bare ta ettersom vi var like ved. Skulle jo ellers bare mangle. 

Søndag 3. juli står vi seint opp. Og vi sturer lenge fordi været er skikkelig grått og vått. ☔  Men cache skal vi! Vi hadde planlagt å få tatt turen opp i lia med alle turløype-cacher. Men planene ble endret og det bar innover flatlandet på Nesna på sykkel. 

🚲

Vi cachet oss langs veiene innover og noen funn ble det. Og vi bestemmer oss for å sjekke ut noe som heter "Octopus" og "Bjørnehiet". Og du verden for en natur som møter oss.

Vi kommer inn i et område hvor Nesna Hagelag har lagt til rette med natursti og gapahuk. Og en slags botanisk sti innover skogen.

Bjørnehiet.

Og en fantastisk flott dam. 

Vi ble virkelig imponert over området. Og vi fikk sett oss om langs stiene. Måtte gå et stykke innover for å logge en av cachene her. 

Veien opp i området er sperret med bom så sykkel fungerer flott. Eller rett og slett bare bena. 

Denne plassen er verdt et besøk. 👍

Etter Bjørnehiet bar det mot sentrum igjen og et par irriterende DNF på turen. 

Været var nå blitt bedre og solen skinte fra snart skyfri himmel.

Så!! Hva gjør vi videre??

Det var ikke noe stemning for Turløypa opp i lia. Nei vi kjører en runde innover mot Mo i Rana i stedet. En god del cacher er det langs veien. 

Det blir en fin stopp oppe på Sjonfjellet. Her er jo en vanvittig utsikt enkelte steder. Og når man får logget cacher samtidig er alt helt topp. 

Utsikt utover mot Lovund og innover Sjonfjellet.

Det blir en fin tur langs veien mot Mo denne ettermiddagen. Og vi måtte faktisk le godt av cachene "Ikje vær flau, du likar sau" og "Ku i tunellen". 😂 👏👏  Noen merkelige syn ble det også. 

Største møllen vi har sett. 😮

Stort sett blir det "park and grab" resten av ettermiddagen og kvelden. Men igjen konkluderer vi med at geocaching og bobil er tingen. 

 Og Bia syns livet er helt topp. 😂

Takk for denne gang.

Happy Caching 🐸