Litt caching på tur til Trondheim.

27. juli 2016.

Brustadteam har ferie og er bedt av noen venner til Trondheim til helgen. Og hva er vel mer naturlig enn å legge til et døgn ekstra med geocaching. Cachebobilen pakkes og vi kjører sørover utpå ettermiddagen.

Vi hadde planlagt å ikke kjøre så langt denne dagen og hadde pekt ut noen cacher som vi skulle sjekke ut på veien. Like sør for Mosjøen hadde vi fått tips om en moro sak som vi ville prøve oss på. Vi hadde mistanke om hva dette var og vi fikk rett. 

Vi hadde sett en slik allerede så loggen kom frem ganske så fort. 😀

Dette er jo rett og slett favorittpoeng. Helt klart.

Favorittpoeng. 

Flere ganger har vi kjørt forbi Laksforsen. Tanken har vært å spare noen cacher langs E6. Man vet jo aldri når man kjører neste gang og da er det dumt at det er tømt lang veien. Men i dag kunne vi ikke vente med denne lenger. Fruen hadde fryktelig lyst å stoppe litt her også. Cachen ble raskt funnet og vi tok oss tid til litt fotografering.

Laksforsen og moro frue. 😂

Vi tok en tur inn på restauranten også. Men vi rømte fort da det var uutholdelig varmt der inne og det stoppet en turistbuss som raskt fylte lokalet med hyperivrige japanere. Eller hvor de kom fra?? 😯

Brustadteam hadde lenge sett på en trail på Namskogan. Men det hadde liksom ikke passet å stoppe der tidligere. Men nå hadde vi god tid og vi bestemte oss for å starte på den trailen i morgen. Så nå måtte vi bare finne et sted å stoppe for kvelden og natten.

Tidligere hadde vi vært å logget et par cacher oppe ved Frøyningen like nord for Namskogan. Skulle vi ikke campe der? Joda. Vi prøver det. Og vi oppdaget at det nå var kommet flere cacher her oppe. 

Det er ca 900 meter opp til vannet fra E6. Og plassen ved vannet er tilrettelagt med gruset plass. Meget bra utedo for rullestolbrukere og en kjempeflott bålplass med benker. Fantastisk sted.

Vi bestemte oss for å ta en tur langs stien for å prøve cachene her.

Stien er pent opparbeidet et stykke begge veier fra parkeringen.

Dessverre ble avstandene litt feilbedømt og det ble bare en DNF og en logg denne kvelden.

Vi skulle også prøve å komme oss litt tidlig opp neste dag. Så det ble bare å nyte den fantastiske kvelden på dette eventyrlige stedet før vi køyet.

En opplevelse. 👍

Neste dag våknet vi til gråvær. Og noen syke lyder fra noen traner som satt borte på åkeren like ved. Hva er det med disse store fuglene. Lyder som fra en skrekkfilm. 😱

Vi kjører mot Namskogan og planlagt trail. 

Sandåmofossan tur og fiskesti. En kjempeflott opparbeidet tursti langs elven og strykene her. Tilrettelagt for fiske og rekreasjon. Dessverre ble været dårligere og det var bare å kle seg for regn.

Men med tette sko og hette skulle dette gå fint.

De første cachene langs elva ble greit funnet og var i ok stand. Men en ved Storholmen ble litt plagsom. Mugglere og spekulering. Vi fortsatte over E6 og tok de som ligger på Tjuvholmen i stedet. Men et tips fra en venn ga oss løsningen på Storholmen. Du verden!!! Var den der? På det eneste stedet vi ikke lette. Hmmm....   typisk. 😄

Det hadde begynt å regne og vi var ganske så kliss våte og skitten av buskas da vi var tilbake ved bilen. 

Mens vi prøvde å vrenge av oss våte klær stoppet det en eldre dame for å slå av en prat. Hun hadde feriehus like ved og fortalte oss inngående historien bak denne flotte turstien lang elva her. Kjempetrivelig dame og koselig prat. 

Tusen takk for cachene ved Frøyningen og Namskogen. Trailen opp til Håpnesklompen får vente til en annen gang. Og da håper vi på bedre vær. Uansett anbefales det cachere å stoppe her for flotte cacheopplevelser.

Turen gikk videre via Innerøy til Trondheim med sporadisk logging.

Happy Caching 🐸