Nesna og rundt Mo i Rana.

Det er 2. juli 2016 og vi har ingen planer. Men vi har lyst på bobiltur! Cachetur!! Ja men hvor? Tja... det er en del cacher på Nesna. Og det er jo bare en svipptur dit. Og det er en grei campingplass. 😀

Som sagt så gjort. Vi hiver oss i bilene utpå ettermiddagen. Team Skartun er selvsagt med.

🚐 💨 🚐💨 🚐💨

Det blir faktisk ganske sein ettermiddag før vi ankommer campingen. Tjelden og småmåsen tar i mot oss der vi finner oss en plass helt nede ved fjæra. 

Hilser oss velkommen. 

Som vanlig når man får parkert er det bare å rigge til bord og stoler og grill. Selv om været ikke var det beste må man jo bare legge godviljen til for å kose seg. 😝

Ferdig rigget i standard formasjon. 

Noen faste campinggjester kom og hilste på. Det viste seg at det var gamle kjenninger. Så skjitpraten gikk og en del gamle minner dukket opp. 

Bia koser seg med tørrfisk som gjestene spanderte. 😀

Det ble ikke noe caching denne kvelden bortsett fra et par like ved campingen. De måtte vi jo bare ta ettersom vi var like ved. Skulle jo ellers bare mangle. 

Søndag 3. juli står vi seint opp. Og vi sturer lenge fordi været er skikkelig grått og vått. ☔  Men cache skal vi! Vi hadde planlagt å få tatt turen opp i lia med alle turløype-cacher. Men planene ble endret og det bar innover flatlandet på Nesna på sykkel. 

🚲

Vi cachet oss langs veiene innover og noen funn ble det. Og vi bestemmer oss for å sjekke ut noe som heter "Octopus" og "Bjørnehiet". Og du verden for en natur som møter oss.

Vi kommer inn i et område hvor Nesna Hagelag har lagt til rette med natursti og gapahuk. Og en slags botanisk sti innover skogen.

Bjørnehiet.

Og en fantastisk flott dam. 

Vi ble virkelig imponert over området. Og vi fikk sett oss om langs stiene. Måtte gå et stykke innover for å logge en av cachene her. 

Veien opp i området er sperret med bom så sykkel fungerer flott. Eller rett og slett bare bena. 

Denne plassen er verdt et besøk. 👍

Etter Bjørnehiet bar det mot sentrum igjen og et par irriterende DNF på turen. 

Været var nå blitt bedre og solen skinte fra snart skyfri himmel.

Så!! Hva gjør vi videre??

Det var ikke noe stemning for Turløypa opp i lia. Nei vi kjører en runde innover mot Mo i Rana i stedet. En god del cacher er det langs veien. 

Det blir en fin stopp oppe på Sjonfjellet. Her er jo en vanvittig utsikt enkelte steder. Og når man får logget cacher samtidig er alt helt topp. 

Utsikt utover mot Lovund og innover Sjonfjellet.

Det blir en fin tur langs veien mot Mo denne ettermiddagen. Og vi måtte faktisk le godt av cachene "Ikje vær flau, du likar sau" og "Ku i tunellen". 😂 👏👏  Noen merkelige syn ble det også. 

Største møllen vi har sett. 😮

Stort sett blir det "park and grab" resten av ettermiddagen og kvelden. Men igjen konkluderer vi med at geocaching og bobil er tingen. 

 Og Bia syns livet er helt topp. 😂

Takk for denne gang.

Happy Caching 🐸

Midtsommerfest Efri Halfa og BMT1001

Etter en del om og men, og vurderinger, ender det opp med at Brustadteam går til anskaffelse av bobil. Helt utrolig ettersom Hr. Brustadteam har nektet å kjøre bobil i årevis. Men det kom altså en Burstner til gårds. 🚐

Ikke mange ukene etterpå kjøper jaggu Team Skartun maken bil. Og det ligger an til et eventyr med bobiler og geocaching. 🚍

Brustadteam oppdager nesten ved en tilfeldighet at det skal arrangeres midtsommerfest midt oppe i BMT 1001. På et sted kalt Efri Halfa. Og det er event samtidig. 😯  Dette må sjekkes nærmere. 

Vi snakker med Team Skartun og det er ikke tvil. Dette skal vi være med på. Fest i ødemarken og geocaching i BMT. Og vi begynner å planlegge. 

 

Alle duppeditter oppdateres og iPad med sim-kort monteres til navigasjon i bobilen.

Og så bærer det i vei 17. juni 2016.

Vi kjører nesten direkte mot BMT. Tar av E6 på Grong og kjører mot Namsos. Tar så videre av ved Ranemsletta og kjører ned til BMT #950. Her betaler vi bomavgift for området og legger av gårde oppover skogsveien. Noe spent på hva som møter oss. Men veien er ikke så ille og det går veldig greit. 

Det ble ikke noe caching av betydning denne kvelden. Vi var mest opptatt med å finne et sted å campe. Vi hadde fått noen tips på forhånd, men de tipsene funket ikke. Derfor kjørte vi et godt stykke før vi endelig fant et sted mellom #714 og #713. En bitteliten gresslette hvor vi kunne parkere. Årets første bobilcamp. 😃

Campen natt til lørdag. 

Været var ikke det beste men humøret på topp. 😂

Litt småjusteringer måtte til for å bli dus med vann, gass, toalett og kjøleskap. Men det meste ordnet seg underveis. 

Vi viste at SASkoglund og Lasolse var i området, men på grunn av håpløst dårlig mobildekning fikk vi ikke kontakt med dem. Det viste seg derimot at de hadde campet ved #711. Altså like ved. Hr. Skartun og Hr. Brustad var jo ute i natten og logget #714 og #713, så vi var ikke så langt unna. 

Lørdag 18. juni 2016.

Herren i Team Skartun har fått på seg cachebrillene. 

Været er bedre og nå skal det caches. 👍 Men vi drar ned til Efri Halfa først for å skaffe vann til Team Skartun. Lekkasje. Eller ikke!?!? 😱  Og vi får sjekket opp hvor vi skal parkere til kvelds. Plass hadde vi bestilt på forhånd. Men greit å få sjekket. Og vi får logget eventet samtidig. 🐸

Så drar vi igjen oppover i ødemarken. Vi kjører opp til krysset ved #774 og cacher oss nedover Vesterå. Og alle cacher blir logget. Ingen DNF her nei. 👍  Vi møter SASkoglund og Lasolse på turen og slår av en rask prat. 

Det bærer nedover og en fantastisk cacheopplevelse ved #766. Her ble det vanskelig å unngå det våte element. Kjempemoro med cacher utenom det vanlige. 👌

Badecache. 

Og vi tar en avstikker ved #750. Bom stopper oss etter #759. Resten tar vi senere. Men så. Vi oppdager at vi ikke har lastet ned #1001++68. Fikk et kort glimt av den på mobilen. Vi må prøve likevel. Og her slår fru Brustadteam til igjen. Finner den uten GPS og uten mobil. Kun intuisjon. Ufattelig. 

Så happy for funn. 😊

Vi når Efri Halfa uten DNF og det er klart for fest.

Vi får parkert bilene. Griller og koser oss, og drar inn på festområdet. Og det er imponerende hva de har fått til nesten en mil inne i ødemarken. Masse folk. Diger scene og topp musikk. 

Topp musikk. 🎸 🎹 🎺 🎼

Og merkelige mennesker i god stemning. 😂

Hr. og Fru Brustadteam.

Søndag 19. juni 2016.

Søndagen etter frokost bærer det videre nedover Vesterå igjen. Været er igjen dårlig og det er fryktelig vått å bevege seg ut i terrenget. Men uansett. Det er flotte cacher i meget bra stand. Og en del morosaker er det å finne i BMT.

Morosaker. 😅

Vi blir våte og kalde, og vi hopper over en del cacher nedover dalen. Men vi har hatt nok en fantastisk helg sammen med Team Skartun. Og ikke minst har vi fått testet bobil-caching. Og det fungerer utmerket. Selv på smale skogsveier. 

Vi takker for turen og kommer tilbake til BMT.

Happy Caching 🐸

Vikingevent og BMT1001

Det var blitt mai 2016 og etter lett overtalelse av Team Skartun ble det gjort klart for å dra til Steinkjer på Vikingeventet og vår første tur til Bogn for å prøve oss på BMT1001. 

Oppdatering av utstyr.

Onsdag 4. mai satte vi kursen for Trøndelag og Føllingstua camping like nord for Steinkjer. Her hadde vi leid en koselig hytte med plass til fire og hunden Bia.

På turen nedover ble det bare sporadisk stoppet for å logge en og annen cache. Men like nord for Grong ble den første virkelig flotte cachen funnet. Meget fin sak som ble tildelt favorittpoeng. 💙

Favorittpoeng.

Onsdagskvelden ble brukt til å installere oss på hytta og gå gjennom planene for helgen. Tidsskjemaet skulle vise seg å bli rimelig trangt. Og vi var meget spente på hva BMT skulle by på. Kartet var studert ganske nøye og vi bestemte oss for å starte opp en løype fra BMT#256.

Campingen.

Som hadde nyoppusset minigolf til Fru Brustadteams store glede. 😂  

Torsdag etter frokost bar det i vei. Her skulle det logges for harde livet. Vi kjørte med en bil for å gjøre det lettvint. Turen gikk oppover veien som var nygruset og forbausende bra. De aller fleste cachene ble lett funnet og vi lærte oss ganske fort hva vi lette etter. Litt temaskifte men dog. Cachene var også i utmerket stand. En kaffepause oppe ved #403 før vi fortsatte opp til #385. Her var det veis ende for bil og vi hadde ikke lagt opp til noe fottur ut i terrenget.  

Opplevelser første dag i BMT.

Det var helt tydelig at vinteren ikke hadde sluppet helt taket her oppe men det gikk fint å finne cachene. En og annen svært oppfinnsom. 😀 

Etter å ha snudd kjørte vi ned til et kryss og skulle prøve oss på sløyfa fra #264 og videre. Men der ble det stans. En stor traktor sto parkert og sperret. Vi tok bena fatt innover veien og skjønte fort hvorfor det var sperret. Veien formelig disset under bena i telehiv. Så det anbefales ikke å være for tidlig med bil oppe i skogen her. 

Det ble bare tre logger på beina før vi snudde. 

Tid for å finne oss spise og returnerte til campingen for lunsj.

Etter lunsj ble vi enige om at jammen måtte vi ut i skogen en tur til. Vi skulle prøve oss på "Fifty caches of grey" og startet ved #331. 

Disse cachene må man si levde opp til navnet. 

Det var nå speedcaching ble et begrep for oss. 😎 

Alle cachene opp til endepunktet ved #341 ble unnagjort på 40 min. 👍  Inn og ut av bilen i høyt tempo. 

Variert natur og utsikt.

Tilbake på campingen og fyr i turgrillen.

Det ble fredag og Team Skartun hadde fått blod på tann. Antall funn måtte opp og Hr. Brustadteam hadde en plan. En tur opp i BMT måtte vi klare før Vikingeventet skulle besøkes. Vi la i vei mot #01. Bratt stigning første stykket men veien var slett ikke så værst. Og funnene kom raskt opp i antall.

Her oppe fikk vi oppleve at mobildekningen ikke var til å stole på. Så GPS er et must i BMT. 

I dag ble det et par uforståelige DNF. 😕  Men kaffen ble inntatt ved #52 i et aldeles nydelig landskap med solskinn fra nesten skyfri himmel. 

Fantastisk natur.

Vi snudde på slutten av #50 tallet og satte kursen mot campingen og videre mot Vikingeventet. Veldig fornøyd med formiddagens resultat. 😃

Vi hadde store, og kansje noe nervøse forventninger til eventet. Det var jo vårt første skikkelige store event. Mega Event til og med!!! Vi fant parkering og ruslet spent mot området. Noen av oss hadde jo hatt kontakt med kjente så helt alene ble vi vel ikke. 😂

Om opplevelsen sto til forventningene er litt vanskelig å si for vi hadde jo ikke vært med på dette før. Men det var en god del folk på området og vi fikk hilst på noen nye kjente. 

Et par logger ble det mens vi ruslet rundt. Kaffe, pølser og vafler ble det også.

Dessverre ble det ikke så mange bilder fra selve eventet. 

Cachekø! 😃

Vi fikk fikk logget eventet og brukte resten av ettermiddagen til sporadisk logging rundt om i Steinkjer. 

God stemning.

Lørdagen var det igjen tur til Vikingeventet for å få skrevet i selve megaloggen.

Det ble skravlet med kjente og vi fikk shoppet litt cacheutstyr og noen coiner. Vi fikk også logget en god del sporbare personer, biler, TB´er og andre ting med koder på. 

Totalt sett en kjempemoro erfaring. 

Så bar det på nytt rundt i Steinkjer for logging av gadgetcacher, earthcacher og noen mysterier. Og! En kjempevanskelig cache i en mur. Denne var fysisk umulig å få øye på uten hjelpemiddel. Men med kamera på mobilen ble den funnet etter en liten halvtimes leting. Noe et par medcachere ble overlykkelige for. 

Gadget og earth.

Den umulige muren.

Alt i alt ble disse dagene en fantastisk og lærerik opplevelse. Vi fikk testet oss skikkelig. Og det står meget klart for oss at Team Skartun er de perfekte turkamerater for cacheturer. Vi går godt overens og har mye de samme interesser og meninger om denne sporten. Og flere turer blir det.

Hjemturen søndagen gikk på østsiden av Snåsavannet med hyppig logging.  

Vi takker Team Skartun for en kjempetur med mye latter, moro og flotte opplevelser. 

Happy Caching. 🐸

Lovund 15. - 17. april 2016

Etter en laber vintersesong er det igjen klart for litt mere aggressiv caching. 

Det har gått opp for oss at det er mange spennende geocacher ute på Lovund. Dette meget kjente, og for mange kjære, samfunnet ute på Helgelandskysten. Også meget kjent for sin koloni av lundefugl.

Og i april er det jo hvert år den store Lundkommardagen. Da lundefulggelen trekker inn fra havet og opp i lundeura på Lovund for å hekke. Lundkommardagen er 14. april og vi sikter oss inn på nærmeste helg. Turen planlegges sammen med Team Skartun. 😀

På nyåret 2106 er det brukt mange kveldstunder på løse de mange mysterier som finnes på Lovund. Noen med stor glede, og andre til stor frustrasjon og fortvilelse. Men med litt hjelp og hint fra cachevenner kommer vi i mål med alle løsninger før avreise. 

Fredag 15. april reiser vi utover med hurtigbåten fra Sandnessjøen. Hurtigbåtturen utover går greit i fint vær. Det var ikke før vi ankommer Lovund at den store katastrofen inntreffer og helgen holder på å skjære seg fullstendig. 😱

Cachesekken!

I det hurtigbåten forlater Lovund på vei ut mellom holmene oppdager vi at cachesekken til Brustadteam står igjen ombord. !!! Nå er gode råd dyre. Her er alt av nødvendig utstyr. GPS. Notater. Ladere. Reserve iPhone. Bytteting. Travlere......!! Ja i det hele tatt.

Vi ringer hurtigbåten og får lovnader om at de har et anløp til i løpet av kvelden. 

Puh!!! 

Vi bruker buker tiden til å sjekke inn på Hotellet. Og gjett. Bestiller du rom på Lovund blir du møtt av betjeningen på kaiet som tilbyr seg å kjøre bagasjen din. 👍

Hotellet med sine rorbuer og nordlandshus er kjent for utmerket service. 

Rorbuer.

Fredagskvelden blir brukt til å installere seg på rorbuene. Men noen cacher blir det likevel når vi henter den berømte sekken på kaiet. Kortspill og mere planlegging av morgendagen blir det også. Og vi nyter utsikten fra rorbuene.

Utsiken vår.

Lørdag er det full fart. Å tømme yttersia på Lovund for cacher er første oppdrag. Etter frokost leier vi oss sykler på hotellet. Og vi drar i vei med kaffe og matpakke. Skal du cache her ute anbefales absolutt sykkel. 

Du verden for en dag det blir.  😀 😀

Vi drar sørover den korte veibiten fra hotellet med kurs for kirkegården og Vassvika. En liten tur et stykke opp mot ura finner vi dagens første cache. Her oppe er det flott utsikt selv om vi ikke er så høyt oppe. 

Vi drar dra nedover mot sjøen igjen. Delvis på en slags gangvei av tre, og delvis ute i myr. 

Når vi kommer ned mot Vassvika møter vi på en gjeng med lokale skapninger som er særdeles interessert i hilse på oss. Bia synes det er kjempemoro å hilse på sauer og blir nesten i overkant ivrig. 😂

Men ikke noe problem. Det gikk helt fint.

På yttersia ligger ligger cachene fint plassert og funnene kommer på rekke og rad. Terrenget er forholdsvis lett. Men det er en vanvittig flott natur som åpner seg jo lengre sørover du kommer. Det er faktisk ikke mulig å forestille seg før man er der. Utsikten utover mot Træna. Skuen oppover fjellet. Sletter som er nedbeitet til nesten perfekt plen. Kuppelsteinsfjærer og hvite sandstrender.

Denne plassen må bare oppleves. 👍

Fantastisk natur.

Vi koser oss stort her på yttersia og logger cacher med humøret på topp. Det meste av cacher her er tradisjonelle. Helt ok vanskelighetsgrad, og funnene går greit. Vi passer også på å ta en rast ved grillhytta som står så majestetisk for seg selv oppe på berget. Det slår oss hvordan det kan være her ute på vinterstid når vestaværet og stormen står på for fullt. For her er storhavet neste. 👀 

Rast ved grillhytta. 😀

Lørdag ble en fantastisk dag her ute sammen med Team Skartun. Dessverre kom det ikke noe lundefugl. Så den fikk vi ikke sett. Men det var flere cacher på Lovund som skulle logges. Og etter en tur på butikk for å hamstre ble det lett blanding av mysterier og tradisjonelle cacher nede i sentrum utover ettermiddagen. Her er det genialt med sykkel. Det går så det griner. Så da vi ga oss for dagen var vel så godt som alt på yttersia og i sentrum logget.

En av de vanskeligste. 👍

Lørdagskvelden ble brukt til en nydelig middag på hotellet og kortspill på rorbua.

Og Bia rigger seg selvsagt til som den reneste diva når man ikke følger med. 😂 😂 😂

På søndag var ikke værgudene med oss. Sør-øst frisk bris og regn. Det var jo ikke optimalt ettersom det var østsiden av Lovund som sto for tur. Det ble heller ikke så mye fotografering denne dagen. Men vi hiver oss altså på syklene og setter kursen mot Vannkommen og Nymoloen hvor de første cachene skulle befinne seg. Derfra cacher vi oss utover så langt veien går.

Når vi er kommet til veis ende parkerer vi syklene og følger stia utover Oterbergan og Risneset. Her ute er det varierende terreng og jeg er ikke sikker på at vi tok rette veien ned til en av cachene.

Bratt ble det i alle fall og ingen sti. 😎  To av cachene her på østsiden ble forlatt da det begynte å bli noe knapt med tid til avreise. Og vi var faktisk både våte og kalde så tiden var inne for å gi seg. Vi ble enige om at det var egentlig helt ok å forlate et par stykker for da hadde vi påskudd til en ny tur til Lovund. 😂  Vi drar derfor tilbake til hotellet og takker for oss.

Alt i alt ble denne turen til Lovund en fantastisk opplevelse og en kjempestart på cacheåret 2016.

Vi sender en stor takk til Lovund for gjestfriheten og til cacheutlegger Wevian.

Vi fikk dessverre ikke se lundefugl.

Nesten komplett.

Happy caching. 🐸